Julesjalusi
I Morgenbladet 22.-28.november 2013 skriver jeg essayet "Sjalusiens grønnøyde monster", om hvordan sjalusi ikke bare handler om psykopater og litterære figurer, men om våre hverdagslige, og stundom plagede, liv. Jeg sveiper innom noen litterære figurer, deriblant den mest sjalu av dem alle, Snøhvits onde stemor. I brødrene Grimms eventyr fra 1812 er hun bare grusom, likeså i Walt Disneys tegnefilm, som plukker opp denne gamle historien. I virkeligheten er steforeldre langt fra onde, men mange sliter. Derfor denne lille oppfølgende teksten om julesjalusi.
Det er snart jul. Familier skal samles i pyntede stuer rundt veldekkede bord. Dette er lysets og gledens tid. Dessverre er det også ensomhetens – og sjalusiens. Vi har hatt tilløp til en skilsmissedebatt denne høsten, og julen er skilsmisseutfordring nummer én. Mange står overfor vanskelige valg. Hvem skal feire hvor, med hvem og hvordan? Hos dine foreldre, eller mine? Hos far, som har ny familie, eller hos mor, som fortsatt er ulykkelig etter bruddet med far? Med eksen og felles barn, på femte året? Hvor gamle må barna egentlig bli før man ikke lenger feirer julaften sammen med dem og eksen, mens samboeren, som man ikke har fått barn med enda, sitter hjemme alene og ser på jul på tv? Hvordan skal man håndtere tradisjonen med romjulsmiddagen hos ektefellens eks og hennes mann, der ens stebarn og stebarnebarn, ens egne barn, stebesteforeldre, stenevøer- og nieser skravler og ler, tilsynelatende uanfektet, mens man selv faktisk sliter?
Den danske utgaven av Statistisk Sentralbyrå skilte med i alt 37 familieformer i det moderne samfunnet, alle forbausende nok monogame. Det er Informations feature-journalist Lasse Lavrsen som kan fortelle oss dette i dokumentartikkelen ”Helt til døden skiller oss ad” i Klassekampen 16. november. Altså 37 ganger uendelig mange grunner til å stige varsomt og emosjonelt forberedt inn i hverandres hus. Bruk den kommende høytiden til å gjøre noe annerledes. Foruten å lage en ekstra plass ved bordet til en som trenger det, vær ydmyk, for det emosjonelle terrenget i nyfamilielandet er uoversiktig. Vær åpen for å snakke med partneren om presset ved å leve i flere verdener samtidig. Inviter hverandre til å lufte ut skammelige og umodne tanker om å føle seg skviset, tilsidesatt, til overs, forlatt. Aksepter at den andre kan oppleve julen som en emosjonell spagat. Ikke avvis eller sensurer den andres følelser. La være å si: Det der kan du bare ikke føle!, for det kan man faktisk. La den som uroer seg, gruer seg og vegrer seg få lov til å fortelle om den grønne følelsen, uten at du – som ikke er sjalu – sensurerer.
La meg slutte der jeg startet, med brødrene Grimms Snøhvit og stille spørsmålet: Hvor er far? Han er diffust til stede i bakgrunnen, men kun som en kraftløs skikkelse som svikter sin oppgave og unnlater å beskytte sitt barn. Fars fravær er et usynliggjort poeng i historien, men i det virkelige liv er dette fraværet bitter virkelighet for barn som føler seg glemt i foreldres gjengifte. Så elsk og beskytt relasjonen til dine barn, uavhengig av om de er ditt første, andre eller tredje kull. Ikke deserter fra foreldreoppgaven selv om du føler deg dratt mellom ditt nåværende og forrige liv. Vær heller strengere med din partner, men vis nåde. Det er frykten for å miste deg som er sjalusiens kilde. Og skulle jeg gitt ett eneste juleråd til en sjalu steforelder, må det bli dette: Vis omtanke for dine stebarn. Det er autostradaen til din partners hjerte. Hadde Snøhvits stemor greid å elske sin stedatter, ville hun for alltid forblitt den vakreste.
Av Sissel Gran
Teksten er hentet fra et notat på Sissel Grans offisielle facebookside.
Det er snart jul. Familier skal samles i pyntede stuer rundt veldekkede bord. Dette er lysets og gledens tid. Dessverre er det også ensomhetens – og sjalusiens. Vi har hatt tilløp til en skilsmissedebatt denne høsten, og julen er skilsmisseutfordring nummer én. Mange står overfor vanskelige valg. Hvem skal feire hvor, med hvem og hvordan? Hos dine foreldre, eller mine? Hos far, som har ny familie, eller hos mor, som fortsatt er ulykkelig etter bruddet med far? Med eksen og felles barn, på femte året? Hvor gamle må barna egentlig bli før man ikke lenger feirer julaften sammen med dem og eksen, mens samboeren, som man ikke har fått barn med enda, sitter hjemme alene og ser på jul på tv? Hvordan skal man håndtere tradisjonen med romjulsmiddagen hos ektefellens eks og hennes mann, der ens stebarn og stebarnebarn, ens egne barn, stebesteforeldre, stenevøer- og nieser skravler og ler, tilsynelatende uanfektet, mens man selv faktisk sliter?
Den danske utgaven av Statistisk Sentralbyrå skilte med i alt 37 familieformer i det moderne samfunnet, alle forbausende nok monogame. Det er Informations feature-journalist Lasse Lavrsen som kan fortelle oss dette i dokumentartikkelen ”Helt til døden skiller oss ad” i Klassekampen 16. november. Altså 37 ganger uendelig mange grunner til å stige varsomt og emosjonelt forberedt inn i hverandres hus. Bruk den kommende høytiden til å gjøre noe annerledes. Foruten å lage en ekstra plass ved bordet til en som trenger det, vær ydmyk, for det emosjonelle terrenget i nyfamilielandet er uoversiktig. Vær åpen for å snakke med partneren om presset ved å leve i flere verdener samtidig. Inviter hverandre til å lufte ut skammelige og umodne tanker om å føle seg skviset, tilsidesatt, til overs, forlatt. Aksepter at den andre kan oppleve julen som en emosjonell spagat. Ikke avvis eller sensurer den andres følelser. La være å si: Det der kan du bare ikke føle!, for det kan man faktisk. La den som uroer seg, gruer seg og vegrer seg få lov til å fortelle om den grønne følelsen, uten at du – som ikke er sjalu – sensurerer.
La meg slutte der jeg startet, med brødrene Grimms Snøhvit og stille spørsmålet: Hvor er far? Han er diffust til stede i bakgrunnen, men kun som en kraftløs skikkelse som svikter sin oppgave og unnlater å beskytte sitt barn. Fars fravær er et usynliggjort poeng i historien, men i det virkelige liv er dette fraværet bitter virkelighet for barn som føler seg glemt i foreldres gjengifte. Så elsk og beskytt relasjonen til dine barn, uavhengig av om de er ditt første, andre eller tredje kull. Ikke deserter fra foreldreoppgaven selv om du føler deg dratt mellom ditt nåværende og forrige liv. Vær heller strengere med din partner, men vis nåde. Det er frykten for å miste deg som er sjalusiens kilde. Og skulle jeg gitt ett eneste juleråd til en sjalu steforelder, må det bli dette: Vis omtanke for dine stebarn. Det er autostradaen til din partners hjerte. Hadde Snøhvits stemor greid å elske sin stedatter, ville hun for alltid forblitt den vakreste.
Av Sissel Gran
Teksten er hentet fra et notat på Sissel Grans offisielle facebookside.